Flemming´s bildeblogg.: 20. mars 2013

Et billedbrev fra årets første tur.

En Finnmarks-tur på 4861 km. Over 15 dager.

Beklager at bildene blir så mørke, men å "blåse dem opp", blir bare verre.
Da "korner" de seg desto mere.

Velkommen til Finnmarks-tur 1.

Avgang fra heimen. Regnfullt og lite oppløftende å starte tur.

Ankomst Tresfjorden. Måtte proviantere på Spar.

Ved Vaage er det ene innslaget på den nye tunnelen på E136 forbi Farkvam i Romsdalen.

Gamleveien forbi Farkvam blir da snart historie, når den nye tunnelen står ferdig.

Her går arbeidet for fullt med det andre tunnel-innslaget.

Elva Rauma og Åndalsnes passeres.

Vekta oppe ved Trollveggen måtte besøkes for å kontrollere "belastningen".

Her fram-akslingen.

Og så bak-akslingen. Godt innenfor maks-grensene begge to.

Oppover mot Marstein ble det mere snø,

men ikke noe vesentlig glatt for Ford'n.

Denne jernbaneundergangen skulle bli skjebnesvanger.

Jeg greide å stanse, men denne karen greide det ikke.

Det ble noe kvestelse på både skjerm, blinklys og litt på bodelen,

over førerdøra.

Det ble nok i trangeste laget, men begge sjåførene berget for fysiske skader.

Nederlenderen vil nok huske denne jernbaneundergangen.

Og det vil nok også denne nordmannen sikkert gjøre.

Men bilen var kjørbar, så turen fortsatte mot nord.

Her passeres Aaheim i Lesja kommune.

Flere plasser hadde polakker og andre østeuropeere parkert,

i påvente av bedre føre.

Men Dovrefjell var åpent.

Og Dombås ble passert.

Denne karen åpnet døra med samme jeg passerte.

Men jeg hadde ikke hatt en sjanse til å dra han inn på veien igjen.

Det var heldigvis ikke noe vind å snakke om på Dovre.

Nede i Drivdalen var det også stille, med lett snødryss.

I Drivdalen sto flere og ventet på sola.

Men denne traileren måtte nok overnatte,

for sola hadde gått heim og lagt seg.

Oppdal så klart. Joda, også på etterjulsvinteren.

Det ble ei forferdelig risting av kjettingsporene mellom Oppdal og Berkåk.

Men så ble det heldigvis mindre snø i sporene resten av veien til Tr.heim.

Og når jeg passerer over Gaula ved Støren, er det blitt helt bart igjen.

Her på Lundamo er jeg godt kjent.

Denne lille dalen på Kvål var fryktet av mange lastebiler for flere ti-år siden.

Oppe ved kaféen på Kvål ble det liggende mye rart som lastebilene losset av, hvist det var vekt på Klett. Bodde selv på Kvål i to ti-årsperioder.

Det var ikke planen, men når uhellet var ute, måtte jeg innom en Ford-forhandler i Tr.heim for å få meg et nytt blinklys på venstre side.

Og da måtte jeg selvfølgelig besøke MAX på Ranheim.

Som eies av Eva og Einar.

Det ble første overnatting.

Dagen derpå ble en ny skuffelse,

da Ford-forhandleren ikke hadde noe nytt blinklys.

Allikevel ble det 800,- for å konstantere dette. For ei lyspære og en meter tape. Man lærer etter hvert fort hvem man IKKE skal besøke flere ganger.

Her på Skovgård arbeides det for fullt med et nytt veikryss.

Mens trafikken går som normalt rett under forskalingene.

Hegra passeres.

Og like øst, ei lysregulert bru oppe ved Evang,

skulle jeg overnatte ved en parkeringsplass når jeg var på tur heim igjen.

Når er vi kommet opp til Flora. Også dette i Meråkerdalen.

Denne hengebrua skal være privat-finansiert ble det meg fortalt.

Det ble så lang vei ved å benytte de andre bruene i området.

Denne brua ble tatt av isføring i elva et par ganger.
Selve bru-karene berget bra.

Derfor er det gamle brukar, og nytt bru-legeme.

Denne parkeringsplassen i Meråkerdalen huskes godt, da vi fra Klæburuten i Tr.heim fraktet i 10 busser, - på midten av 80-tallet, - NTH-studenter til Duved i Sverige som skulle på skitur. Her skulle alle mann ut å tisse, og de jentene som ikke fikk plass inne på den lille utedoen, satte seg lik så godt ned mellom guttene. Det ble hentydet at elva ble gul nedover strømmen.

Disse gamle bruene, - her oppe ved Gudå, - hadde ikke store passeringmuligheten. Men så var vel bilene mindre også,
- dengang brua ble bygd.

Da er vi kommet opp til tollstasjonen på Storlien. Så nå er vi inne i Sverige.

Og dette er Storlien sentrum, med hotellet i høyre billedkant.

Coppen på Storlien har flyttet nesten helt ut på hovedveien, - som her er E14.

Hit kjører trønderne når de skal ha billig flesk.
Og i bakgrunnen skinner Sylene i sola.

Her passeres kaféen i Ånn.

Også denne parkeringsplassen på venstre side, (utenfor billedkanten) skulle også bli husket på returen noen dager senere.
Her til venstre går Rv. 322 over til Verdal i Nord-Trønderlag.

Og noen meter bortenfor passeres Indalsälven.

Duved skisenter opp til venstre. Duved sentrum ned til høyre.

Åreskutan ligger i lavt skydekke.

Åre sentrum ved Storsjön.

Noen av de forskjellige hoteller og skiheiser på vestsiden av Åre.

Alt for ski-entusiastene. Renne på ski helt ned til hotellene.

Kabelbanan til høyre.

Etter å ha levert disse NTH-studentene, kjøpte vi alle sjåførene middag på denne kaféen. Det var da dette fryktelige snøværet begynte, da vi skulle returnere til Tr.heim. Den returen ble nesten like ille, som den jeg om noen dager skulle ta, - 20-25 år senere.

Nedkjørselen til Åre sentrum.

Noe av Åre sentrum.

Bortenfor taket på denne preem-stasjonen på Björnänge, ligger en rasteplass med helårlig mulighet for å tømme toalett-kassetten.

Der lagde jeg meg også middag, og skulle han kun en liten middags-dupp.

Tre timer etterpå kom jeg meg av gårde. Jeg kjørte til Krokom, var på toalettbesøk på Q8-stasjonen, orienterte meg litt, og kjørte nordover Rv. 339 mot Lid, og kom inn på E45 ved Hammerdal. Fortsatte så videre nordover til Strømsund. Der fikk jeg koble meg på strøm for en hundrings på baksiden av Q8-stasjonen like før brua.

Det ble nok en overnatting.

Det var rundt minus 12 da jeg la meg, og minus 17,5 da jeg sto opp.Da jeg skulle reise 09:45, ville ikke starteren slå inn før det syvende forsøket. Gikk så inn og takket for meg, før jeg fortsatte nordover.

Vinker farvel til elgen i Strømsund.

Passerer Hoting.

Dorotea passeres...

...med campingvognfabrikken like nordom.

"Informasjons-senteret" i bilen fungerte utmerket.

Både GPS, ryggekamera og mobiltelefon.

Vilhelmina i "kjøymda".

Der framme til venstre svingte jeg innpå Q8-stasjonen og tanket, samt at det ble handlet en CTEK batterilader for å unngå flere problemer med starting om morgenen.

Handelen måtte "feires" med en luch på Vilhelmina Bageri.

Og jaggu ble det plass til Ford'n også.

Sannelig hadde ikke hotellet i Vilhelmina tatt ned sparken på taket av bygget. Der forsvant det "gemensamma" de hadde med Tynset.

Vojman Camping har vi prøvd. Her var det trivelig, - bare noe mindre snø dengang vi overnattet.

Ei gedigen fiskerstang, med fiskesnøret over elva, og en laks i andre enden.

Her skal jeg til venstre.

I Storuman ble det kun en kort orienterings-pause.

Lav sol mellom Storuman og Sorsele.

Dette må vel være vinterlagring, - kanskje?

Da har jeg kommet til Sorsele. Jernbanestasjonen ligger på høyre side,Q8-stasjonen på venstre der borte i krysset.

Her ble neste overnatting, og også her fikk jeg kjøpe strøm fra kontakten på veggen.Ank. 16:25.

Avg. Sorsele 07:40.

Disse trudde kanskje det var mere mat å finne på veien. I stedet ble det for trangt med plassen.

Det beste var nok å komme seg tilbake til skogen. Lettere å grave etter mat der.

Igjen et veivalg. Nå mot Arvidsjaur.

Også Arvidsjaur ble passert i stillhet.

Det var tydelig at jeg hadde kommet meg nordover.

Her ser man nesten bare ryggen på noen av reinsdyrene,

når de graver seg ned til maten.

Alvbyn kjøres utenom. Nå er jeg på Rv. 94 mot Antnäs og E4.

Det ble stopp på Statoil Person, på E4, like sør for Luleå.Her ble også en pytt-i-panna på restauranten hos samme Person. Det ble en tre-kvarters pause.

Slik kan man jo også parkere, - om man ikke behøver bilen før til våren.

Her blir det å ta av til høyre, svinge over motorveien til venstre...

...og så rett nordover forbi Shell-stasjonen på Töre,
- og opp langs E10 noen mil.

Turen går så videre via Överkalix, og inn på Rv. 392,
- for så å passere Polarsirkelen.

Denne bakken til høyre her ved Ö. Asvar, kan være en utfordring for mange.

Men de er flinke til å strø her, så Ford'n kom seg opp,

bare jeg var forsiktig på gasspedalen.

Også oppover Rv. 392 er det hetende Toredalen.

Flere små steder. Her til venstre heter det Korpilombolo.

Da er jeg midtveis til Pajala.

Rimelig ensformige veier på denne strekningen.

Første tegn på bebyggelse igjen.Jeg skal egentlig til høyre,...

...men tar en svipptur innom Shell for en prat og et toalett-besøk.

Over Torneo-elven og ei staselig bru,

og inn på Rv. 403 et stykke.

Så til høyre ved Kaunisjoendsuu og over Muonio-elven..

...og inn i Finland.

Her er ingen tollere nå når Finland er med i EU.

I Kolari skal jeg nordover langs E8 / Rv. 21

Og her er ingen tvil. Dette er finsk territorium.

Skiltet taler for seg selv.

Også finnene har lange , søvndyssende strekninger.

Men omsider når man Shell-stasjonen i Muonio.

Da er klokka blitt 16:20, - norsk tid.

Også her fikk jeg kjøpe meg strøm fra en garasje-vegg.

De ville ha 10 €, og det gikk godt å kommunisere med finnene.

Jeg fikk betale med en gang, for jeg ville kjøre tidlig i morgen.

En ny overnatting, og slettes ikke så svinkaldt. Rundt 10-12 minus.

Ny overnatting.

Det ble igjen tidlig kveld. Derfor var det lett å stå tidlig opp, og jeg var i farta 05:20, også det norsk tid.;-)

Her har jeg kommet meg til Pajoloensuu, tatt av E8 / Rv. 21, og pensa inn på Rv. 93 som skulle føre meg helt til Alta.

Men først måtte jeg passere Hetta, og grensa mellom Finland og Norge.

Og mens jeg nå allikevel var her, kunne jeg spørre om å få låne doet deres. Noe kaffe ville på død og liv ut igjen. Det skulle jeg få.

Bare så synd at han brukte så jækla lang tid han som var der inne fra før.

Til slutt, da "grensa" var nådd, banka jeg litt febrilsk på døra, og en toller kom ut. Jeg lurte på om han der inne kanskje hadde besvimt, - eller noe. Tolleren røska i døra, og der var ingen. Den hadde bare frøset litt fast. Jeg kjente jeg rødma i den kalde vinden, takket hastig, og spurtet inn. Tolleren gliste forståelsesfullt.

Joda, med en kjørestrekning på rundt tre timer, blir det også her plass til en og annen "rett-strekning".

Greit med GPS av og til.

Store min tid. Her kan man sannelig treffe på reinsdyr. Å så midt på Finnmarksvidda da gett!!

Siebe. Og legg merke til, - de fleste bildene herfra på denne årstiden blir hos meg, - med blåskjær.

Kautokeino.

Disse kråkene sleit virkeig hardt med å få dratt dette reinsdyr-kadaveret ned fra brøytekanten. Dette ville de ha for seg selv.

Og jaggu samarbeidet de, mot felles mål.

Hoppbakken.

Kirka.

Rema 1000

Sentrum, fra øst.

Sentrum, fra vest.

Esso'n.

Áksomuotki.

Og Statoil'n. Der ble jeg en stund for å fylle diesel, - og for å jabbe litt skit.

Ei lita søt historie.

Jenta som, - ok, - dama som er på vei inn på butikken skulle ha ei krone for to mutrer jeg hadde funnet. Jeg jeg skulle betale, nevnte jeg i forbifarten at det var for "jævli'" å bruke kort for kun ei krone. Og før jeg fikk summa meg til å gå ut å hente pungen, grov hun i lomma og kom opp med, - ei krone.

"Så, - nå kan du betale for mutrene dine".

Kjente jeg rødma sånn passe kledelig, men tok i mot krona mens jeg nikka, - og gikk ut.

Jeg fant myntpungen i bilen, gikk inn igjen og ga henne en tier mens jeg ba

henne å putte den i lomma si, mens jeg mumla noe om at det skulle lønne seg å være hjelpsom.Når man attpå-til også er snill, skal det også være med renter. Nå var det hennes tur til å rødme, - kledelig.

Da var det sannelig på tide å få ...i gir, -jeg skulle være i Alta 11:25 og nå hadde den blitt 09:05.

Man skal se "de lange linjer".

Her nede til høyre er avkjørselen til Karasjok.

Maze, eller kanskje bedre kjent som Masi.

Litt trafikk var det da også over Finnmarksvidda.

Camping.

Hyttefelt.

Nok en camping.

Trangdalsvatn passeres.

Ned i "juvet".

Her kom jeg selv opp med en semi-trailer 8 ganger, etter å ha levert kolonivarer i Alta.

Rimelig spennende vei nedover denne kløfta.

Ikke alt for bredt med disse brøytekantene.

8 %, - kunne vært verre.

Kanskje mest spennende over denne litt for smale brua.

Her brukes tre språk på noen av skiltene.

Til høyre.

Bossekop sentrum.

Ikke langt til flyplassen nå.

Alta lufthavn. Ankomst 10:55.

Fikk til og med tid til å parkere skikkelig.

12:30 forlot vi flyplassen. To flere enn forventet. Nå hadde vi fått med oss barnefarens foreldre, så slapp de å ta bussen. Vi skulle jo i "samme ærend".

Nå skulle vi fortsette E6 nordover, og dette er svingene forbi Rafsbotn og Sarves, før vi kommer opp i Stokkedalen hvor bommen står.

Det blåste noe, men ikke verre enn at vi så veien godt. Takket være at her over Sennalandet var veien bygd høyere enn selve terrenget på de fleste plassene.