Nybrua i Vestnes kommune. Første fase.

Alt skal ha sin forberedelse, - også når det skal bygges nye bruer.
Mange her til lands har fått "være med" på slike gedigne seanser. Nå har turen også komme til oss i Vestnes.
Det skal bli en opplevelse å se utviklingen av et slikt prosjekt og en slik byggeplass som det vil bli. Både på godt og vondt.

Jeg fikk idéen til å følge denne prosessen ved å lage et billedbrev etter hvert som byggingen skrider framover.

##################################################

Fase 1.

Forberedelser.

Den spede begynnelse.

Nermeste nabo, Salthammer Båtbyggeri.

"Foten" vokser. Har her blitt stor nok til å støpe sole på.

Så skal "arbeidshestene" skoleres.

Og det må det minst to til for å gjøre jobben.

Det er vokne dimensjoner på utstyret.

Disse "beina" indikerer vel hvor dypt denne lekteren kan operere på, før det blir FOR dypt.

Dette blir vel kanskje også betegnet som et fartøy, da det også kan flyte.

Her tilpasses utstyret til hverandre.

Dette er vel her grunnpilarene for brua blir stampet ned i grunnen.

Det må god høyde til for å utføre oppgaven ser det ut til.

Og slik er brufoten seende ut fra Vikebukt.

Da har utstyret blitt flyttet til startstreken.

Ikke lenge før dunkingen tar til.

En fin plass for å få foreviget hendelsesforløpet på brubyggingen.

Det var første omgang.  Mer kommer etter hvert som arbeidet skrider fram.
Flemming

Pæling, eller hva det nå heter. - er i gang.

Her ligger 50 rør. En fjerdedel av alle som skal "pæles" ned i grunnen.

Og nå er det i gang.

Det meste som her blir flyttet, blir løftet med kraner.

Dette er tatt på en søndag. Men det hindrer ikke at det ligger en mann og sveiser.

Også "på fastlandet" trengs ei kran. i alle fall i startfasen.

Fra avstand  kan det virke litt "stusslig".

Men kommer man nære nok, blir det straks størrelse i realitetene.

Noen voksne hydralikker hever og senker denne plattformen.

At slikt fundament alltid skal stå vannrett, er slettes ingen selvføle.

Utstyret fra en litt annen vinkel.

Og brua blir noenlunde SÅ I LENDE.

Disse tre var vel det første vi merket at noe var i gjære.

Skorgenes Båtbyggeri tar hand om lagringen av disse rørene.

Dette merket ble satt  for mange år siden da de flyttet tunnelmasse hit. Det samme som skjer i dag med massen fra den nye Vågstrand-tunnelen.

Her fåregår sikkert grunnundersøkelser.

Ikke breie fjorden, men allikevel skal det ned 198 pæler for å ha noe å bygge bru på.

Og dette er fyllinga på Vikebukt-siden. Det blir mang ei skuffe med stein som skal legges tilrette.

  
Da er det tid for oppdatering. 

Her er det samarbeid mellom tre forskjellige plattformer.

Brukaret på Vestnes-siden vokser stadig. 

Disse betong-elementene de setter ned rundt disse pålene, blir støp ved et båtbyggeri lengre inn i Tresfjorden.

Et nivåforskjell på iland-kjøring på Helland-siden, - kontra Vikebukt-siden.

Noen av disse rørene blir sveiset sammen, og de kan bli ganske så lange.

Her kommer ei ferge og en slepebåt med en lekter som de skal støpe og flytte disse betongelementene med. 

Her trengs snart påfyll av rør. 

Kan hende dette ble som en prøveordning. En mindre lekter med kran som slepebåten bukserer i riktig posisjon. 

Her ligger en rund betong-"søyle" som skal plasseres. 

Denne betong-"søyla" lå nesten hele dagen i enden på slepebåten, før den ble plassert på sitt "hvilested". 

Det er lett for at det for en utålmodig sjel blir nesten de samme bildene og motivene, når et prosjekt som dette strekker seg over et helt år.

Men noen bilder må man da også fylle denne bloggen med. 

Venter i spenning hvordan entreprenøren skal takle operasjonen med å få flyttet disse betongpilarene som de bygger på båtbyggeriet på industriområdet like nedenfor vårt boligfelt.

I mellomtiden får vi nøye oss med noen nærbilder  av redskapen disse brobyggerne bruker.

Kanskje helt vanlig "verktøy" for disse gutta. Men ikke helt vanlig for menigmannen.