torsdag 29. mai 2014

Første bobiltur i 2014.


Sommeren 2014's første bobiltur.

Da har vi igjen fått stabla inn i bilen det vi trenger av klær, mat og drikkevann. Så er vi klar. Nabo'n har allerede forsvunnet med sin bil, og vi kom oss avgårde et par dager senere. Det hadde vært lenge nok surt vær, med kaldt regn, så vi håpte at det skulle bedre seg. Jommen sa jeg smør.


Romsdalen med sine fossefall hadde våknet til liv igjen. Disse fossene er det ikke mye liv i, - unntatt på våren. Også elva vider seg ut, men ennå er det ingen fare.

Denne fossen hisser seg opp nesten hver eneste vår. Liker å sprute litt på bilene som farer forbi. Denne gjør ingen forskjell på lensmann eller prest.

En kjapp tissepause oppe ved Bjorli, samt en liten suss for å minne oss 
 på hvor vi traff hverandre for 14 år siden.

Turen fortsetter opp til Dombås, hvor vi fortsetter nordover til Hjerkinn. Der svinger vi til høyre, ned Folldal og innom Kroa på Alvdal for en middag. Det ble "kjøttkak". :-) Videre nordover, - her passerer vi Os i Østerdalen.

Etter å ha passert Røros, kom vi til Vauldalen, hvor vi kun stoppa et par minutter. Fant ut at på selve grensa mellom Norge og Sverige har vi aldri overnattet før. Det måtte prøves. En regnvåt, men ellers grei tur på 388 km.

I min yrkeskarrière som buss-sjåfør fikk vi på Klæburuten i Trondheim av og til i oppdrag å kjøre utenlandske studenter på en busstur som en start på studenttiden på dengang NTH. Nå NTNU.
Det ble litt morro da vi ankom denne grensen, for de studentene som kom fra afrikanske land, nektet å tru at her kunne være en grense mellom to lender. Her var jo ingen gjerder med piggtråd, ingen vakter med maskingevær. Så dette var vanskelig for mange å tro at slik kunne det også være mellom to nasjoner.

På lørdag forsatte vi vår ferd mot Østersund. Dette ble en kort kjøredag på kun 346 km. Etter en time og femten minutter fikk vi lyst på noe å bite i, samt en kjeft kaffe. Valget ble Klövsjö stenugnbageri. 

Her ble vi faktisk i nesten en time. Herligt.

Vi ankom Östersund rundt tre-tiden, og det ble en liten spasertur i byen. Også her var det og "regnit", så det ble nok varehuset Kærnan som ble besøkt. Samt en kolonial. 
En mimretur rundt med bilen måtte til, da jeg har tidligere vært mange ganger i byen med kjøpeglade trøndere. Vi la oss til ro nede ved parkeringsplassen ved Storsjøn's bredd, og gikk tidlig til sengs.

Veldig greit med parkeringsautomat. 

Søndag var hjulene igang igjen. En tissepause etter to timer ble påtrengende, og valget falt på Stugun. 

Et morsomt stopp, om man kan si det slik. Et mere originalt toalett med egen gjestebok skal man virkelig lete lenge etter.

Så originalt at toalettet fortjener to bilder.

Målet var Hammerstrand, hvor vi ankom 13:00.


Fruen anså seg ferdig med møtet 14:45, så da hadde vi litt igjen av dagen til bare å snu nesen heimover.

Vi har et finsk bobil-par som bor nede ved Ludvika, som vi plutselig kom på at DE kunne vi besøke. Om de var heime. Ingen svarte på de tre første forsøkene, så vi stoppa og lagde oss litt mat i bilen mens vi ventet i håp om at de skulle svare. Men nei. Da det hadde gått nesten en time, tenkte vi at det var like greit å bare kjøre heim igjen, - men kun et forsøk til.

HALLO?
Joda, vi är hemma. 
Men det kan bli sent, vi har 188 km å kjøre, og klokka er nu nesten fire. 
Kom allikevel, vi ventar.

Det ble å få bilen i gir, og sørover gikk det. Motorvei nesten hele veien. Litt mat måtte vi ha underveis. Så det ble en kjapp pølsemeny ved Glada Hudic.
Vi var fremme 21:30 
Sija skulle på jobb dagen derpå, men satt oppe og pratet til kl. 24 før vi gikk hver til vårt og la oss for å snorke. 



Aimo var pensjonær, så han hadde god tid. Det ble enda mere prat over en trivelig frokost. Men da klokka nærmet seg ni, syntes vi at 750 km ikke var gjort i en håndvending, så vi måtte bare si farvel.
Det ble litt snirkling nordover, men prøvde å slippe å kjøre dette anleggsområde på E6 ved Mjøsa. Derfor valgte vi Vangsbo (Gunte Svan sitt heimsted) hvor jeg tanket mens kona sov. 

Videre nordover hvor elva hadde utvidet seg betraktelig.

 Hvor nesten hele startområde til Vasaloppet sto under vann.



Men hvor Sälen heldigvis var tørrskodd. Da kunne vi handle oss litt "medbragt"  mat.

Den ble fortært oppe ved et av de mange skisentra som het Tandådalen.

Så var vi atter "heime" i Norje, som svenskene sier.

Og stedet heter Trysil.

På en "bensert" i Trysil måtte vi freche oss opp med en is, og en strekk på skankene. Trysilelva var heller ikke å spøke med.

Da gikk det i et nordover langs Rv. 26 til Jordet, sør-vestover langs Rv. 215 forbi Osensjøen til Rena. Så igjen nordover Østerdalen til Alvdal.

Og samme veien heim via Folldal,..

Hjerkinn og Dovre,
 

Dombås, Åndalsnes og heim til Vestnes.
Med den samme "sprudlende fossen som atter en gang ikke gjorde noen forskjell på lensmann eller...oss. 


Forbi denne tunnelen som de aller fleste av oss i distriktet venter på med smerte og lengsel. 
Vågstrand-tunnelen som skal åpnes til høsten / før-vinteren i år.


Og hvor vi syntes det også denne gang var det godt å komme heim til Skorgevik boligfelt. Siste dag ble på nøyaktig 760 km. Og vi var heime kl. 22:00, - presis. :-)

Takk for følget.
Reidunn og Flemming