torsdag 21. mars 2013

Finnmark-tur 2


Finnmark-tur 2


Det ble litt for mye spennende til at de reisende med fly turte å vente lengre enn høyst nødvendig.
Sennalandet var truet med å bli stengt, så det ble besluttet av de som skulle ta fly dagen derpå, - å komme seg over fjellet på søndags kveld mens det ennå var kolonnene-kjøring.
Det ble et opphold fra 20:45 til 22:10 ved bommen.

For oss virket det som at den verste strekningen med snøfokk, var i Stokkedalen, like før bommen på andre siden.
Det ble litt slitsomt å se etter hvert som frontruta grodde igjen på grunn av fokket fra bl.a.brøytebilen, men vi kom oss over uten noen dramatikk.
Etter å ha levert noen av våre passasjerer på hotellet, kjørte vi til Fogdebakken og la oss 23:25 

Dagen etter kjørte jeg de "reisende" til flyplassen...

Og returnerte over Sennalandet kl. 12:00, da jeg skulle enda lengre nordover. Her i Stokkedalen var det lite å se i går kveld.
   

Nå var det riktig så fint kjøre-vær, 
men det var vanskelig å kunne vite i går kveld. 
 

En sommer vi kjørte her, hadde de revet opp vei-legeme så og si HELE veien over Sennalandet. Det kunne være i -03.
Det rista så djelvelsk, at vi begynte å bli redd for en hørsel-skade.

Men vi berge for den skaden, men var numne i hendene en stund etterpå.

Da er jeg atter tilbake til "utgangspunktet" fra i går da vi sto i kolonne-kø.

Trafikken gikk igjen som normalt gjennom Breidalen,
- på E6, - over Sennalandet.

Her på Skaidi måtte jeg investere i nye vindusviskere. 
Ikke alltid at billigst er best.

Også over Hatter var det farbar vei.

  Her nede ved Olderfjord, tar vel de fleste turistene til venstre mot Honningsvåg og Nordkapp. På denne tiden av året var ikke det så attraktivt, og jeg hadde nå vært der tre ganger før.
 

Det ble å svinge til høyre mot Lakselv.

En kort stopp i Indre Billefjord for å proviantere,
før jeg kom til Lakselv, og hvor jeg fikk lov å parkere ved Esso-stasjonen hvor jeg også fikk turens billigste strømtilkobling.

Da ble det en ny overnatting.

Dette er vel enden av hovedfartsåren gjennom Lakselv.
Der fremme er ei rundkjøring, og da må valget være tatt om jeg skal kjøre over Ifjordfjellet, 
eller via E6 og Karasjok og Tana Bru som vil bli rundt 5-6 mil lengre.

Dette er flystripa i Lakselv.

Valget ble ver Ifjord. Valgt mellom forbrukt tid, og dieselforbruk,
var det tid jeg hadde mest av.

Slettes ikke noe dårlig vei på vinterstid dette heller.
Og vind er det jo alle steder

Forrige gang kunne vi se reinsdyr gå og beite nede her på fjæra sjø.
Var det salt de var ute etter?

Et "åpnere" landskap, 
- kanskje på grunn av mangelen på større trær enn bjørk.

Og snøbygene kommer og går.

Ifjordfjellet er en ting.
Men før jeg kommer dit, må jeg over et annet fjellmassiv.
Børselvfjellet.

Frastår å gjette navn på disse vannene. Men fint fjell-landskap er det.


Og langt der fremme så langt øye kan se, skal jeg over i dag.

Dette er bare å nyte når man først er her.

Og sola gjør det jo enda mere spektakulært.

Om et øyeblikk er jeg inne i Tana kommune.

Og her kan gamleveien sees til høyre.
Med telefonstolpene ved siden av.


Her kan man lett se at det er mere urolig vær der fremme.
Dit jeg skal.

Og skyene blir tettere og tettere.


Om litt blir det atter mere vegetasjon.
Skal jeg prøve meg på en gjetting, ville jeg tro at der borte kan det hete Storfjorden, - og Kunes?

Her bortover langs Rv.98 er det flere små og større bygder og tettsteder,
som for eksempel...
Skjennes, Landerselv, Tårnvik, Solbakken...


...og...

...og...

...og...




...Landersfjord...
...og...

Friarfjord (arti' navn)


Her kan man ane bygda Ifjord, med veien videre over fjellet til høyre.

Et nytt veidele, - som det heter i visse kretser.
Til venstre bærer det langs RV. 888 og 894 utover på Norkinn-halvøya.

Det hadde nå vært veldig morro å kunne kjørt en tur til Mehamn og Kjøllefjord, men mulig jeg tok feil, for jeg syntes det sto at veien ikke var farbar.
Men det kan jo hende at det var ut til Gamvik den ikke var kjørende.

Så det ble å svinge til høyre.

Her var det kaffeteria da vi kjørte her i -03.

Og her var bommen. Jeg kjørte helt inntil, 
da jeg ikke så oppstillingsplassen litt før.

Da fikk jeg nå i alle fall et bilde av åpningstidene, - til neste gang jeg eventuelt skulle "reke forbi".

Plutselig rista bilen og jeg skvatt til. 
Det var kolonnen fra andre siden som var kommet. 
Jeg hadde hvist tatt meg en dupp.

Like etter kom Optimisten.

Han sykla først ned til der brøytebilen hadde parkert.
Så kom han så friskt opp igjen, - gjorde seg forberedt, - smatt under bommen, - og begynte å sykle til fjells.SÆRI'!!!

Tiden var kommen, brøytebilen gjorde noen svinger mens følgebilen (siste bilen) orienterte oss litt. Måtte ikke glemme sykelisten. He he, som om det var mulig, - liksom?!?!


Lærte fort å holde avstand. Ekstra god avstand.

Det hjalp at også vinden spilte på lag. Noe snø-skavler var det nå.

Skadjájávri passeres.

Fastboende? Tja, - hvorfor ikke?

Er det dette som heter vinter-eventyret?

Den ensomme rytt..brøytebil mot horisonten.


Her var flere som var i arbeid.

Det var plass til begge.

Denne herren vinket så lystig.

Om det ikke ser så langt ut på kartet,...

Tana kommune.



Og plutselig var ikke brøytebilen ensom lengre.
Men hadde like plutselig en bobil rett i ræva.

Det på grunn av en innsnevring som denne lille broa,
som han sikkert ville passere med litt forsiktighet.

Enda en som hadde stort redskap å handtere.

Denne gjør sikkert vei i vellinga.

Og like plutselig forsvant brøytebilen igjen.

Gjett hvem vi nå nådde igjen?
Optimisten. Still going strong.

Da begynner det så smått å helle nedover, - igjen.

Nedi der et sted står bommen.

Vi skal gjennom noen, - det "søringen" ville ha kaldt hårnål-svinger". Det ordet finnes vel ikke i det Nord-Norske vokabularet, - eller?

Her kommer hun som hadde som oppgave å samle troppene. Vi var ikke flere enn 5-6 biler i denne kolonnen. Og ikke noen trailere denne gangen.



Det var nå ikke så lett å komme seg av veien heller.
Og rett ned i juvet på venstre side var slettes ikke noe alternativ.

Men endelig ble det en mulighet. De var blitt rimelig slitne.

Da ser man ned i en fjordarm av Tanafjorden.

Også i dette lille dalsøkket var det spor etter vind-aktivitet.




Dette må vel betegnes som hårnålssving, - til og med i Finnmark?

Da var jeg framme ved bommen. Men litt prakk skulle nå det også her bli. Bommen ville ikke opp, - automatisk. Så brøytebilsjåføren måtte løfte den opp manuelt. Hvordan kjører man en brøytebil forbi bommen, - samtidig som man holder den oppe?
Jeg fikk meg et oppdrag, for hun i følgebilen ikke oppdaget problemet.

Men da jeg skulle passere, måtte hun holde bommen for meg.
Og da måtte det selvfølgelig bli et bilde.

Brøytebilsjåføren, bare en ungdom, - takket for hjelpen.
Kjekke ungdommer begge to.

Vintercamping i Suorsjoha.

Dette er Vester-Tana.
Jeg skal til Auster-Tana.


Igjen, - sol og snøbyger i skjønn forening.
Ja ja, - skjønn og skjønn Fru Blom.


Deler av Torhop.


Endelig nede ved Rustefjelbma.
Jeg bare måtte innom Esso'n for å høre om is-veien var intakt.
Joda, den var farbar.

Her var det å ta av til venstre.

Kun 5 tonn, og det skulle holde for meg.
Farten var begrenset for ikke å slå huller i isen.

Der borte skulle jeg på land igjen.

Noen steder var det litt vann på isen, en der styrte jeg unna.

Og dette er Tana-elva.Ut fjorden.

Og motsatt, innover mot Tana Bru.

Grei "vei" dette.

Da var jeg nesten på land igjen. Denne is-veien sparte meg for flere mil.

Nå er jeg inne på Rv. 890. Denne veien fant ikke GPS'n.

Like fullt, jeg kjørte på den oppover mot Auser-Tana og Leirpollskogen.


Her inne i fjorden,- på andre siden av Leipollen, er det et dagbrudd. Hva de tar ut har jeg glemt, men kan hende det lar seg gjøre å Google stedet.

Og der inne skal Leirpollskogen være.

En tur innom butikken, måtte selvfølgelig resultere i at jeg satte fra meg kamera. Det oppdaget jeg i det finneren fant både kamera og utløserknapp. Helt i orden. Her har jeg i alle fall beviset på at jeg og Ford'n har vært i Auster-Tana.


26.02.13 klokka 15:00 var jeg fremme ved enda et delmål.Mitt søskenbarn i Tana. Da kjente jeg at jeg nok ikke var noen ungdom lengre. Til tross for liten bil, intet press, - eller stress. Jeg var litt sliten, og det skulle bli godt med en hviledag. En hviledag på kun 327 km. Men det ble ikke før i morra.

Det ble atter en overnatting, - denne gangen med gratis strøm. ;)

Ny dag, - nye muligheter. Eller i dette tilfelle, - nye besøksteder.

I dag skal jeg og Rolf kjøre oss en tur til Vestre Jakobselv hvor hans yngste datter har bosatt seg med sin familie.

Vet ikke om alle husker stedet Skiippagurra?

Bor man i Polmak, og har vært "på Brua", som jeg hørte noen benevnte det med, - kjører de vanligvis denne veien hjem igjen. Polmak ligger helt mot grensen til Finland.Men de har også en "is-vei" over Tana-elva. Den er begrenset til kun 2 tonn. M.a.o. kun for lettere kjøretøy som f.eks.personbiler.

Her passerer vi Varangerbotn. På retur blir det et opphold.

Dette er E75 til Hamningsberg (som er vinterstengt), og Vardø 123 km, samt Vadsø 50 km. I dette været med begrenset lys, 
blir det problemer å få gode, klare bilder.

Her passerer vi Unjarga, eller Nesseby på norsk.

Vestre Jakobselv i sikte.


Da ankommer vi Vadsø.
Nå føler en serie bilder, flere av de uten kommentar. 
Og igjen, - det var dårlig foto-vær i Vadsø denne dagen.



Der borte i snødrevet går det ei bru over til ei lita øy på yttersida av byen.



Enten rådhus eller kommunehuset. Kanskje begge deler i samme? Vadsø er jo som kjent Finnmarks "hovedstad".



Dette tipper jeg er kirka.

Kjørte videre utover fjorden et stykke.Til høyre.

Men fant fort ut at snødrevet bare ble tettere, og intet å vinne på å kjøre lengre. Det får man ta "neste" gang.

Så her har vi snudd og kjørte mot byen fra øst.






Da har vi igjen kommet til Varangerbotn.

Her ble det tanking på Esso'n, og kjøttkaker på Varangerkroa tvers over veien.

Deretter kjørte vi tilbake til Tana og Leirpollskogen. For enda ei overnatting.