Ferien 2014, Tema: overnattinger.

En del av, - ikke bare i en ferie, - men i livet generelt, - er dette å ha en plass å sove viktigt. Det å ha en bobil, gjør valg av overnatting adskillig enklere, -  synes nå vi.
Som snilen, har vi "senga" på "ryggen". Og muligheten til å kunne "ta seg en dupp", gjør også en ferietur adskillig mere betryggende for alle parter. Om "duppen" bare er på en time, - eller hele natta lang.

Første overnatting ble Sigernessjøen, en campingplass mellom Kongsvinger og Magnor. Pris er alltid diskutabelt, men jeg har på følelsen at vi kanskje var utenfor sesongen, og da var "døgnleien" litt i stiveste laget. Men det sanitære var det ingen grunn til å klage på. Ei heller de øvrige tilbud på plassen. Eneste overnattingen vi fikk 10% rabatt for å være NAF-medlem.

En fremmedarbeider fra Sverige styrte butikken da vi kom. Og han var vennligheten selv.

 Vi kunne selv velge hvor vi ville stå. Nå ser vi retning Kongsvinger.

Det er meg blitt fortalt at disse endene på denne plassen har et privilegium der er få ender forunt å ha. Når ande-mor på våren skal ned til vannet (sjøen) med sine små "nøster", blir trafikken stoppet så hun får fritt leide over veien uten noen uhell. Nå er alle selvhjulpne med egne velutviklede vinger. Det var nesten så de spiste av hånden.

Vi fikk i alle fall en praktfull avslutning på dagen ved Sigernessjøen.

Toalett har bitt en viktig del med en bobil. Så "bortskjemt" som vi har blitt. 

;-)

Og til tross for at vi drasser på en "reservekassett", vil vi nå helt slippe å bruke denne før vi er "pokka nødt". Derfor har vi lagt oss til den vanen at det å tømme toalettet, er det siste vi gjør før vi forlater "åstedet".
Muligheten for "operasjonen-tøm-do" bør være tilstede, men trenger ikke være mere "fjong" enn dette. Det enkleste er ofte det beste, blir det hevdet. Vi samtykker.

Ankomst 11.06.14 19:55. Avgang 12.06.14 kl. 09:20 

Andre overnatting ble på Hallandsåsen, med en såkalt "fricamp". Dette er vel et kjent "landemerke" for de fleste, - også nordmenn.

Da vi våknet om morgenen, sto det en "beauty" på en bilhenger. Denne var bare beundringsverdig.

Ankomst 12.06.14 kl: 18:50. Avgang 13.06.14 kl: 10:00

Tredje og fjerde overnatting ble på campingplassen i Rudkobing. Første by (på høyre hånd) når man kommer over bruene, og inn på øya Langeland i Danmark. 

Da hadde vi brukt vår Autopass-brikke på to bruer. Har ennå ikke blitt trukket på konto, men grovt regnet vil jeg mene "kalaset" kom på mellom 3 - og 3500,-. Begge veier.

I det samme vi svingte inn på plassen, kom ei fordervelig regn og haglskur. 

Det gjorde at vi ventet en smule med strømtilkobling 

Like hurtig som den kom, forsvant den.

Sanitæranlegget er i den gule bygningen ved campingvognen. Ingen luksus, men heller ryddig og rent. Grei plass å dusje på, som var inkludert i en pris som var akseptabel. 

 De hadde også hytter til leie.

Ennå var det ingen kamp om plassene, like greit for oss.

Vi likte oss her, - kanskje like mye fordi det var stille og rolig. Ennå.

Det ble også tid til en spasertur i sentrum, som var 100 meter fra bobilen. M.a.o., - rett rundt hjørne. Da måtte vi innom slakterforretningen å kjøpe oss litt å lage middag av. Koselig by som egentlig var større enn ved første blikk.

Ankomst 13.06.14 kl. 19:20 Avgang 15.06.14 kl. 09:20

Femte overnatting var også en fornøyelse, hva selve plassen angår. Som førstegangsbruker, hadde jeg behov for litt orientering. Og det fikk jeg nesten med en gang av en "likesinnet", som villig innrømte at også han hadde behov for det, - første gang.

Et godt råd er: Les på lappen. Den står ikke der bare for pynt. Det gjorde ikke jeg.

Når du er vell innenfor, - velg deg en plass å stå. DET fant jeg ut av selv. Man lærer....

Her er "baksiden" av Seilerklubbens administrasjonhus og fasiliteter.

Dette er noen parkeringsbestemmelser som de fleste burde forstå, men som ikke alle bryr seg om å følge. Nåvel, det fleste gjør nå det.

Port-åpneren brukes når du skal ut. (ikke inn)
Her bruker du det kortet (ordinær kredittkortstørrelse) du tidligere har kjøpt.

Og her kjøper (betaler med bank-kort) du dette adgangskortet ditt. Les nøye på veiledningen, så går det greit, - til slutt. (Alt skal nå læres og). 

Betalings-anvisning.

Ved tilbakelevering av kortet, måtte jeg ha hjelp, og det fordi jeg stakk kortet inn i feil plass. Når det står: Sett inn kortet, - så mener de der du tok det ut. Husk at du får tilbake et depositum, om du da ikke har brukt det f.eks. i dusjen.  Der gjorde jeg feil.

Denne automaten finner du inne i kroken på fronten av administrasjonsbygget.

Her er tømming av toalett, inne i avlukket for de som ønsker skylling av kassett. Døra som skimtes til venstre, er inn til toaletter og dusj. Husk at dusjen stopper, når kortet som du har kjøpt, er tomt. Betalingen er for det varmtvannet du bruker. vil du dusje lenge, putt på penger på kortet ved automaten først.
Jeg mener å huske det var slik. ?!?!?

Ja, - vi følte oss virkelig velkommen til Aabenraa's Autocamper-parkplass. Derfor kjørte vi innom også da vi var på tur hjem igjen.

Sjette overnatting var egentlig ikke beregnet, men så begynner man å mimre.

Denne bensin-stasjonen er egentlig ikke så ny som den ser ut til. Og ettersom det nesten har blitt en tradisjon for oss to å svinge nedom Bremen Brinkum for å handle, -  de gangene vi kjører vest- og sørover langs motorvei A1, så ble det til det også på denne turen.

Jeg ble litt nysgjerrig, for her hadde jeg da svingt nedom også for 30-35 år siden, men da på grunn av en helt annen årsak. Dengang skulle vi vaske trailer, og Hemne Orkladal Billag tillot oss å svinge nedom for å vaske, - om bilene våre begynte å bli svært skitne. Samt å handle nødvendige "varer". Som f.eks. verne, - og markeringutstyr for farlig last, ettersom det ikke fantes i dette vogntoget jeg kjørte.

Og se!, - der sto "VASKEHALLEN VÅR". 

Man kan trygt si at det er en tåpelig reaksjon, men jeg ble helt plutselig litt "svett" innom øyelokkene. Kilosvis, - nei, tonnevis med minner "strøymde" plutselig på med full kraft. Kona måtte bare sjekke om jeg hadde blitt syk.

Her hang til og med på gjerdet, -  skiltene: Reservert for kjøle/ frysebiler. Hvor mange trailere måtte ikke få vasket ut fiskelukta, før de fikk laste igjen? F.eks. frukt o.l. heim igjen? Og det gjaldt ALLE det luktet fisk inni. Og den lukta fjerna du ikke med et par bøtter vann. Her måtte det stimes.

Og når jeg gikk inn til damen, -  som egentlig var fullt opptatt med å fylle varer i hyllene, - kunne ta seg tid til å høre på min stotrende tysk om jeg kunne få lov og parkere "der bak" i natt, - og hvorfor, var jeg nesten på bristepunktet. 

Jeg måtte ta meg skikkelig sammen for ikke å gi henne et smellkyss på kinnet, da hun sa: Selvfølgelig, bare parker helt nede ved gjerdet. 

Hadde ikke blitt gladere om jeg hadde vunnet 10 000. Ehh, 10 000, - et eller annet. Betale? He he,nain, das ist frei.

Ankomst 16.06.14 kl. 20:00. Avgang 17.06.14 kl. 10:00

Opplevelsen i Bremen var av en slik oppløftende karakter, at vi kunne ratt ha kjørt månen tur/retur, - uten å tanke. Men det ble nok med at vi fant igjen b.str. 213, og kom oss inn i Nederland etter den gamle kjøre-trasse'n. Via Lohne, Oldenzaal, Holten, til vi endte opp i Antwerpen.

Sjuende overnatting ble også en fricamping, - på en parkeringsplass ved Sjømannskirka i Antwerpen.

Ettersom det sto så lite biler da vi kom på kvelden, tok vi sjansen på at vi ikke tok en plass som tilhørte noen annen. 

Vi lå rett nok inne i en storby, men sovna som to "englebarn" blant fulle  folk med skrik og skrål. Det var hvist noe med fotball "i de dage".
Men vi våkna ganske tidlig, da det visstnok var en bussholdeplass like ved siden av oss, og den var full av folk klokken fem om morgenen som skulle søke seg på arbeid på kaiene. Det var et daglig foreteende kunne de i kirka fortelle. Våkna ikke fordi det var skrik og skrål, men i en stor folkemasse blir det nå litt prat, - uansett. De ville nå ikke oss noe vondt. 

Jeg tar med også noen bilder av selve kirka, og opplevelsen rundt, da den nå skal flytte tilholdssted om ikke så alt for lenge.

Klokka åtte på morgenen, da de så at vi hadde fått opp øynene, kom en av kirkens stab ut med norsk avis til oss. Syntes det var kjekt at vi ville stå og sove hos dem. He he, noen ganger snur perspektivene seg helt på hodet. Det kan bli koselige konstellasjoner av slikt. 

 Det var åpningsdager på tirsdag og torsdag. Dette var en onsdag, men det var ikke til noe hinder for at allikevel måtte få komme inn. Jeg hadde vært der for mange år siden, men for Reidunn var det første gang. 

Dette er selve kirkerommet.

Her står vi midt i kirkebygget. Med inngangsdøra rett bak Reidunn, kirkerommet rett bak meg, biblioteket til venstre og spisestue/kjøkken til høyre. Og kjøkkenutgangen som vi benyttet.

Her har det sittet mang en sjømann, og trailersjåfør og bladd i både bøker og aviser.

Et staselig rom med flotte vinduer. Vi takket pent for oss, og sendte et kort til en sambygding som lokalt har drevet basar i en mannsalder for Sjømannsmisjonen.

Ankomst 17.06.14 kl. 21:00. Avgang 18.06.14 kl. 10:15

Åttende overnatting ble i Municipal, Wimereux i Frankrike. Helt ute ved kysten hvor man kunne se de hvite klippene ved Dower i England.

Regionen nedover kysten i Frankrike er som en perlerad, med små landsbyer, og med campingplass i nesten hver eneste en av de.

Og reklamen er et være eller ikke være.

Da får det være bra med reklamen,... 

...og vi fikk plass nr. 36, - 

, med en kanin som nabo. Men inn for et besøk ville han / hun ikke.

Her administrasjonsbygget, med sanitæranlegg i kjelleren. Det glemte jeg å inspisere i fotoiveren som oppsto. Det var et nyere sanitærbygg litt nærmere der vi "bodde", men også det ble avglemt. Begynte å bli "slapp i fisken". 

En grei campingplass, med i overkant av døgnpris, men med det som trengtes av nødvendig hjelpemidler.

Ankomst 18.06.14 kl. 20:00. Avgang 19.06.14 kl. 09:40

Niende, tiende, ellevte og tolvte overnatting sto for dør.

Det var 215 km. å kjøre til Paris, og det gikk i en etappe. Det var egentlig ikke noe å vente med, og det var mere behagelig å kjøre enn å stoppe i den varmen som var i ferd med å innta oss nordboere. Ikke helt riktig, det var vel bare meg som mislikte slik varme. Tiden, - og erfaringene med solbrenthet til sjøs, kom tilbake i fullt monn.

Tror det var plass nr. 110 vi fikk tildelt, og den var grei nok. 

Her er innkjørselen.

Med bussforbindelse til sentrum like utenfor. Like forran denne bussen er det noen kantsteiner det går ann å sitte på. Der greide jeg å legge fra med GPS'n, da jeg skulle finne pengepungen i ryggsekken. Oppdaga ikke fadesen før vi var nesten inne i sentrum. Var brennsikker på at DER ble jeg noen tusen fattigere, og uten kartleser på heimtur.
Hadde fått det for meg at en GPS også kan stilles inn for gående, og skulle vi nå bli rådville på vår båttur på Seinen, kunne vi se på kartleseren hvor vi var.

Vel, - slukøret og uten håp gikk jeg innom resepsjonen da vi kom tilbake for å høre OM DET VAR NOEN som hadde funnet en GPS, og levert den inn her.

"Is it this one?"

Andre gangen på denne turen at jeg ble fuktig i øyekroken. DET FINNES ÆRLIGE MENNESKER I VERDEN ENNÅ!!! Til og med i Paris. Ja hvorfor ikke,- forresten? Denne GPS'n hjalp oss på en eksellent måte å finne campingplassen i Bologne-skogen. Uten noe tull overhode, bare jeg hadde det vettet å "lystre ordre". Derfor var det dobbelt glede å få den tilbake. Kun med et smil fra hun bak skranken. 

Greie kart var på oversiktlige tavler.

 Egne lysregulerte innkjørsler.

De kunne komme litt fort på disse avkjørslene, med den farten Paris sine innbyggere hadde. Men jeg kjørte rolig, og slapp å få høre en eneste "BERT" i hornet av den grunn. Dermed rakk jeg å kjøre av på riktig sted.

Her var alle typer feriegjester. Fra den flotteste bobil, til det enkleste telt. 

Temperaturen var det ikke noe å si på, - for de som liker varme. Jeg syntes dette var varmt nok for meg.

Det sanitære anlegget synes jeg var under lavmål. Kan hende dette er det sikreste toalettet når det er snakk om overførbare kjønnssykdommer. Men der stopper fordelene i mine øyne. Det fantes også europeiske klosettskåler, men flere av de var delvis knust av vandaler.

Dusjene, - fire stykker i herreavdelingen, - var en prøvelse. De var trange, med kun en "krok" for å henge fra seg tøy.Tre av de sikla det alt for lite vann ifra. I den fjerde sto spruten rett i døra til dusjrommet. Et vanntrykk som gjorde vondt på huden. Fruen mente det var adskillig bedre på kvinnesiden.

Det kunne være tider det var vanskelig å finne noen skygge.

Da gikk man (jeg) til det skritt å trekke innendørs.

Ankomst 19.06.14 kl. 14:15. Avgang 23.06.14 kl. 10:45

Trettende overnatting ble også hva enkelte ville ha kalt, - fricamping. Det var på en AIVA-stasjon ved Deuringen i Nederland.

Her lurte vi oss i mellom de store gutta, og til tross for at det gikk noen aggregat gjennom hele natta, sov vi rimelig trygt og godt.

Ankomst 23.06.14 kl. 20:25 Avgang 24.06.14 kl. 09:45

Fjortende overnatting ble igjen bobilparkeringa i Aabenraa. Stedet ble vel behørig presentert på tur sydover.

Ankomst 24.06.14 kl. 19:30. Avgang 25.06.14 kl. 10:10

Femtende overnatting ble oppe ved Åmål i Midt-Sverige. Var der for to år siden, og syntes det var bryet verd å strekke dagsetappen denne dagen såpass at vi rakk oss hit for å kunne se ut over Vänern.

Og sannelig traff vi igjen en god gammel bobilvenn vi begge setter stor pris på å være kjent med. Det ble en koselig prat før vi alle gikk til køys.

Ankomst 25.06.14 kl. 22:05. Avgang 26.06.14 kl. 11:40

Sekstende overnatting ble hos "minste-tausa" til Reidunn. Det var hvist godt å få se igjen sin kjære mor.

Ankomst 26.06.14 kl. 17:10. Avgang 27.06.14 kl. 11:30.

Syttende overnatting ble ved Dokka camping. Et Hagegal-treff måtte besøkes.

Det var også danseband-helg samma helga, så det ble å ligge å høre på tjo-og-hei utover natta.

Ankomst 27.06.14 kl. 16:00. Avgang 28.06.14 kl. 15:45

Attende overnatting kan vel heller ikke kalles for fricamping, ettersom vi fikk strøm gjennom vindu i første etasje. Turens desiderte billigste overnatting. Derfor bestemte vi selv at strømleia ble på 100,-. Det syntes resepsjonen på Spåtind Høyfjellshotell var greit nok.

Ankomst 28.06.14 kl. 16:30. Avgang 29.06.14 kl. 10:00

Nittende og siste overnatting ble på Lom. Vi hadde vel kommet oss heim samme dag som vi forlot Dokka, men når vi bestemte oss for å kjøre om Geiranger, ble turen også forbi Steinsenteret på Lom. Og paradoksalt nok ble også dette den desidert dyreste overnattinga vår. Rett nok hadde de et flott sanitær-hus, -  det flotteste på hele turen. Men men, man svelger unna det meste. Også stive priser.

Ankomst 29.06.14 kl. 17:40. Avgang 30.06.14 kl. 10:45.

Siste etappe gikk via Grotli, Strynefjellet, Geiranger (flere store cruiseskip), ferga over til Linge, over Ørskogfjellet og heim til Røra.

Heime kl. 16:00 

Takk for følget. Reidunn og Flemming